Frykten for det man ikke forstår

Frykten for det man ikke forstår (men som kanskje lugger litt i egen etablert sannhet likevel?).

Dette er noe mange av oss “spirituelle mennesker” vil møte på vår vei. Og det er ikke så rart. Hjernen vår vil hele tiden lete etter bevis for sannheten vi vil ha. Den ekte “løgndetektoren” ligger i kroppen, magefølelsen, men mange er så avkoblet fra kroppen og lever så i hodet at de ikke merker den. Det er et språk de ikke er trent til å legge merke til.

Og det er helt ok. Sånn er det med flere ting her i det jordlige livet. Ta hester for eksempel. De som ikke er trent til det, som ikke har øvd seg på hestsk, de overser utrolig mye av kommunikasjonen i en hesteflokk eller i en hestekropp. Dette kan dessverre gjelde folk som driver med hest også, men det får bli en annen tekst. Hesten har en spesiell kraft, og en spesiell plass i vår historie og i mange menneskers liv. Likevel, denne fascinasjonen og tiltrekningen er ikke alle åpne for, for noen er det bare en svær greie som biter og spiser foran og sparker og bæsjer bak.

Mange er også redd hest. De føler på en kraft som de ikke kan kontrollere. Tror det er det store dyret de må kjempe mot, men mange har det i seg å kommunisere med hester kun ved hjelp av sitt kroppspråk. Enda hesten er fysisk mye sterkere enn dem. Frykten er ikke for hesten, frykten er for det å ikke ha kontroll. 

Sånn kan det også underbevisst være for de som ikke forstår eller “tror på” det spirituelle. De senser at hvis de åpner for at det vi spirituelle driver med er ekte så må de også slippe litt på kontrollen. Det oppleves ikke enkelt å ha kontroll på det energetiske, det usette. Det er lettere å kontrollere en fysisk kropp. Energi kan ikke kontrolleres på samme måte, grensene vi setter er basert på intensjon, en indre kraft. Det baseres på å være sikker på seg selv, og ha tillit til at du er trygg selv om spøkelser og engler finnes. 

Det å åpne for det spirituelle er også å åpne for at vi er den største kraften i vårt liv. Vi kan ikke lenger skylde på omstendighetene. Dette er visdom som ligger i hvert menneske, og det kan være en tøff pille å svelge for mange. Dette betyr jo at all lidelse og alle hindringer vi opplever i livet er noe vi selv er ansvarlig for å håndtere.

Mest av alt mener jeg at det handler om frykt for å ikke høre til. Frykt for å skille seg ut. Frykt for å bli ekskludert fra flokken. Denne gamle overlevelsestaktikken som sitter fra  da vi bodde i huler. Den gjelder forsåvidt enda, hadde jeg blitt sittende i min egen hule uten kontakt med omverden nå så hadde jeg raskt sultet i hjel, det er klart vi har behov for å være en del av samfunnet, men det er krefter som jobber for å skremme oss fra å stå i egen kraft. Truer oss med risiko for å bli utstøtt hvis vi begynner å lytte til egen intuisjon, åpner det tredje øyet så vi ser mellom linjene og avslører deres agenda. Vår evolusjon mot en høyere bevissthet er dårlig business for de som ønsker å beholde ubalansen som er i verden nå.

For å holde alt som hører til det spirituelle i fantasiens verden så brukes skolegårdens beste knep for å holde kontroll. Det å gjøre narr av de som skulle våge å være litt annerledes. Og er du i tanker om å skulle støtte eller bli kjent med den som skal holdes nede så blir du straks gjort narr av du og. Ref hestejenter (som ofte vokser opp og blir kraftfulle kvinner med gode lederegenskaper) som ofte blir ertet for hobbyen sin i ungdommen. 

Mobbere er jo som kjent ofte noen som ikke har det så godt selv, de leter ut andre de kan trykke ned for å føle seg bedre selv, eller for å grabbe til seg mest mulig av godene selv. De ønsker å skape en trygg verden for seg selv. Er du skikkelig god i dette spillet så kan du manipulere andre til å gjøre jobben for deg. Peke ut de som faktisk kunne våget å stå i mot, og få de som er litt usikre og kanskje ikke har så sterk motivasjon i utgangspunktet til å bruke fysisk eller psykisk vold for å hindre de som er litt annerledes til å trå inn i sin personlige kraft.

Når flokken er etablert blir frykten for å ikke passe inn i flokken så sterk at adferden fortsetter inn i voksen alder. Det kan hende hens egen etablert sannhet nå er “sjefen i flokken”, eller det kan være de som skriver for de store avisene som får lov til å etablere sannheten. Vi mates hele tiden med hva som er korrekt tankesett for å få lov til å være en del av den store flokken, for å være trygg. Vi holdes opptatte og overstimulerte hele tiden for at vi ikke skal ha tid til å kjenne hva kroppen vår sier. Hva magefølelsen sier. 

De som velger å bli i denne programmeringen trigges ofte ekstra av de som snakker sin sannhet, våger å være litt rare og skille seg ut. Det oppleves som en belønning å snakke ned, le av og henge ut fordi dette vil skape en følelse av å gjøre noe bra for lederen i flokken. Det å gjøre noe som skaper trygghet og overlevelse gir en boost i hjernen, som sukkerspising. Vi er ganske enkle å trene.

Hvis du er en av de som kjenner behov for å peke og le, henge ut og sende små stikk til de som opplever verden annerledes enn deg så inviterer jeg deg til å utforske hvorfor du har dette behovet. Hvorfor velger du dette fremfor å bare trekke på skuldrene og gå videre med ditt. Ofte vil behovet for å reagere, trykke ned og angripe være et tegn på at du kjenner at din sannhet rokkes ved, din grunnmur er ustabil. For hvis du står trygt i din sannhet så vil det ikke være behov for å fekte vilt rundt deg for å holde balansen.

Jeg ser meg selv, å observere seg selv er en av verktøyene i det spirituelle skapet som gjør utvikling mulig, og dette innlegget er så klart et resultat av at jeg blir provosert. Jeg får et visst behov for å forsvare meg når jeg ser at min sannhet gjøres narr av. Jeg vil så klart også føle meg trygg. Likevel er ikke dette ment som et angrep, det er ment som kilde til refleksjoner. Og jeg håper du som faktisk er modig nok til å lese denne bloggen selv om det å være spirituell er helt fremmed for deg gjør nettopp det. Reflekterer og kjenner etter hva som egentlig klinger sant for deg. Hvis du ikke aner hvordan du skal komme i kontakt med egen sannhet, den som er uprogrammert og ren, ta kontakt så skal jeg lære deg. 

 Hvis du er en av de som lurer på om du skal åpne det spirituelle skapet, eller som i hemmelighet har gått inn for å lære og nå ikke tør å komme ut. Jeg håper denne teksten kan gi deg en forståelse, en trygghet i hvorfor du er redd for andres reaksjoner. Jeg håper at det går en liten F i deg og du velger å komme ut av det spirituelle skapet på trass om så. 

Jeg er her for deg. Vi er faktisk en herlig flokk du kan bli en del av, du må bare vise hvem du er så vi kan finne deg!

Foto i denne bloggen: Elisabeth Fosse